Marcello Haugen

Skrevet av Øistein Parmann.

En spennende bok om Norges mest kjente klarsynte person. Hans synske evner hjalp tusenvis av mennesker. 

Norges mest kjente synske person gjennom tidene.

Hvem var han egentlig, hvor kom han fra og hva ville han – den hemmelighetsfulle og klarsynte Marcello Haugen som døde i 1967, nesten 90 år gammel? En eiendommelig og myteomspunnen mann som for det meste var taus om seg selv og sine evner, men som av mange regnes for et stykke norsk kultur- og åndshistorie.

I denne velskrevne boken om hans liv forsøker Øistein Parmann å gi svar, blant annet ved hjelp av skildringene til Marcellos venner og flere av dem som møtte og ble hjulpet av ham. Biograf Parmann gjengir også mange av sine egne etter eget utsagn ”underlige ’tilfeldigheter’” under arbeidet med boken.

Spennende faktastoff om Marcello Haugen, med en rekke eksempler på hans synskhet og helbredende evner – og så veldokumentert at selv skeptikerne vil la seg overbevise!

Utdrag av anmeldelser:

Årets mest interessante bok:

”Øistein Parmann har tatt mannen alvorlig. Er det grunn til det? Et vakrere bevis på at det er grunn, kunne knapt noen laget. Parmans bok om den synske halvsigøyneren er et fengslende verk om et stort og ydmykt menneske.” Sissel Lange-Nielsen i Aftenposten.

”Som biografisk verk, som kulturhistorie og, må jeg få lov til å si, som åndshistorie er boken om Marcello Haugen en bok som vi måtte få! Det er et viktig arbeid Øistein Parmann her har fullført. Man behøver ikke Marcello Haugens evner som sannsiger for å spå denne boken en solid suksess!” Arvid Dahle i Adresseavisen.

"Et ytterst fengslende og virkelighetsnært bilde av århundrets kanskje besynderligste fenomen her i landet. Øistein Parmann har løst en krevende oppgave." Dan Lindholm i Sunnmørsposten.

"En slik bok måtte komme. Nå da den foreligger, må jeg si at den knapt kunne vært betrodd en bedre. Øistein Parmann har her levert et arbeide som ikke bare tjener ham selv til ære - men er den mann verdig han tegner... Det som hever Parmanns bok til de høyder den når, er vel først og fremst hans kongenialitet - hans evne til undren, hans nøkterne og saklige framstilling og hans betydelige detektivarbeid i en manns liv som hadde gjort nesten alt for å skjule sine spor." Arne Prøis i Nationen. 

"Boken er så nøkternt skrevet som det går an. Den fengslet fra første til siste side, så det kunne være vanskelig å avbryte lesningen... Denne boken må leses, men ikke på toget. Det kan være sjanse for å reise forbi stasjonen man skal av på." Gløer Gløersen i Gjengangeren Horten. 

"Jeg har trodd at jeg visste litt om Marcello Haugen. Etter å ha lest Øistein Parmanns bok, må jeg erkjenne at det gjer har visst før, bare er det vi kaller folkedrøs. Atter og atter har jeg stanset opp i forbauselse i lesningen av denne bok. Forfatteren har gjort et både meget interessant og solid arbeide. Man leser fra perm til perm med glede og forventning, og når man har lest siste siden - så har man fått vite meget om et av de merkeligste mennesker som noen gang har levet i kongeriket Norge." Ingvald Svinsaas i ArbeiderAvisa.  

251 sider. Innbundet. 2. utgave 1985.

Om Marcello Haugen:
Martin Mikael Hansen Haugen (født på Kongsberg 6.7.1878, døde på Svarga i Lillehammer 30.12.1967). Foreldrene var Thorius Hansen Haugen fra Kongsberg og Elen Marie Mikaelsdatter fra Skedsmo. Else Marie fikk ni barn i alt. Det var Hans Martinius, født:1871, Rudolf Laurits, født: 1875, Martin Mikael, født: 1878, Agnes Wilhelmine, født: 1880, Inga Mathilde, født: 1882, Ole Wilhelm, født: 1884, Anna Hedvig, født: 1885, Isak, født: 1887 og Kathrine, født:1891. Martin Mikael var 34 år gammel da han tok navnet Marcello fordi han av sin farmor hadde hørt at han hadde rett til dette adelige italienske slektsnavnet. Marcello skulle bli Norges mest kjente synske person gjennom tidene.

Marcello Haugen forsto tidlig at han hadde såkalt «klarsyn», men visste ikke riktig hvordan han skulle utnytte denne medfødte begavelsen. Han begynte ved jernbanen som lokomotivpusser på Hamar og senere på Otta. I 1908 ble han forfremmet til fyrbøter. Gjennom arbeidet ved jernbanen i Gudbrandsdalen kom Marcello i kontakt med mange mennesker og det var der han for første gang fikk anledning til å hjelpe folk med sine merkelige evner, sin åndelige kraft og sin klarsynthet. Han bygde etterhvert sin første hytte på eiendommen Svarga (Indisk ord for fred) i nærheten av Mesnafossen ved Lillehammer, der han også senere reiste et større kapell i 1947. Marcello flyttet for godt til Svarga i 1940 i forbindelse med utbruddet av 2. verdenskrig.

I 1915 fikk Marcello i gave en hyttetomt på et lite fjellplatå, Thokampen, ikke langt fra Pillarguritoppen ovenfor Otta i Sel kommune. Den var på ca. 1 mål med praktfull utsikt til Rondane,  fjellene rundt og stasjonsbyen Otta dypt nede i dalen. Marcello hadde reddet bonden Bredevangen på Thogården ved Ottaelva fra en ulykke i forbindelse med at hesten hans løp løpsk. Derfor gaven. Marcello ga hytta det fremmede navnet Sameti( - jeg tørster), som jo var Jesus Kristus ord på korset. Den gjorde han straks tilgjengelig for allmennheten med nøkkel hengende ved siden av døren. Tusener på tusener har besøkt stedet i alle år opp til våres dager; lokalbefolkningen, turister fra inn- og utland, skoleklasser m.v. Eiendommen ble i 1983 gjort om til en stiftelse. En del av eiendommene etter Marcello Haugen ivaretas i dag av hans slektninger, men Svarga ble ved Haugens død solgt ut av familien. Stiftelsen Marcello Haugen arbeider med å gjøre hans arv tilgjengelig for flest mulig. Forlaget Mystica Eterna drives av Haugens familie og utgir skrevne ord om og av Marcello Haugen.

1913-1914 hadde Marcello 1 års permisjon fra jernbanen for å reise ut i Europa. Han besøkte blant annet antroposofen Rudolf Steiner i Tyskland, som han hadde truffet under et foredrag i Kristiania. Marcello følte seg tiltrukket av de oversanselige problemer Steiner arbeidet med og ville gjerne - om mulig - få bedre kjennskap til og visshet om sine egne evner. Han oppholdt seg en tid i den engere krets rundt Steiner og ble kjent med mange vitenskapsmenn og - kvinner. I 1918 fikk Gudrun Ring og Marcello Haugen datteren Anna Maria Terka Thoriussen, senere gift Anna Maria Terka Bay.

Tilbake i Norge arbeidet Marcello en tid ved jernbanen, inntil han begynte som rådgiver på heltid. Han bygget etterhvert et hus i Oslo, (Villa Arjuna), der han sammen med sin mor tok imot mennesker som søkte hjelp. Marcello Haugen bidro til å innføre Rosenkorsordene i Norge, og den første lokalorganisasjonen her i landet fikk derfor navnet Marcello Haugen Pronaos. Marcello Haugen døde etter selv å ha forutsagt tidspunktet med stor nøyaktighet. Marcello Haugen er en myte. Han leget og rettledet, og ble berømt for sin overnaturlige begavelse langt utenfor Norges grenser. Han ligger begravet på Vestre Aker kirkegård i Oslo sammen med sin mor og søster Inga.

Kilde: Wikepedia.

Gå inn på nettstedet www.marcellohaugen.no så lærer du mer om denne egenartede mannen.