Slutt å somle - begynn å leve

Hvordan fjerne mentale sperrer og leve lykkelig

Skrevet av dr. Susan Roberts (M. Susan Roberts Ph.D.).

Har du en tendens til å utsette, stille i bero, sove på det - kort sagt prokrastinere?

Du kjenner kanskje ikke ordet prokrastinere. Det kommer av det latinske verbet procrastinare - som betyr å utsette til i morgen. I århundrenes løp er dette blitt omtalt som synd eller dovenskap, og det har vært forbundet med bekymring for unødvendige utsettelser.

De aller fleste av oss har prokrastinert, og for mange er dette en kronisk og skadelig uvane. Forskning har vist at den slik tendens til å utsette tingkan ha helt ødeleggende konsekvenser både økonomisk og helsemessig.

Livet er for kort til at det kan somles bort ved prokrastinering. Dette er motivet for at adferdsterapeuten Susan Roberts skrev denne boken. Den er basert på de erfaringer hun har gjort ved å undervise mennesker som ønsket å bli kvitt uvanen med å prokrastinere.

Hun forteller at boken ikke er skrevet for å gi et inspirert blaff som forsvinner kort tid etter lesingen. Den er skrevet som en praktisk håndbok for forandring. Den gir faktisk en trinnvis metode for å få slutt på prokrastinering.

Kanskje er det på tide for noen og enhver å ta skjeen i en annen hånd og gjøre noe for å bli kvitt frustrasjonene og tapet som skyldes prokrastinering? I så fall finner du neppe noen bedre veiviser.   

Dette er en praktisk håndbok for forandring. Den gir en trinnvis metode for å slutte å utsette ting til siste liten.  

180 sider. Innbundet. 1997.

Innhold:
Forord.
1. Innledning
2. Prokrastineringstrekk
3. Forandringsstadier
4. Ingen flere unnskyldninger
5. Irrasjonell tenking og handlingslammelse
6. Oppgaverettet tenking
7. Teknikker for å nærme seg oppgaven
8. Å takle stress
9. Prokrastinering og studier
10. Prokrastinering på arbeidsplassen
11. Prokrastinering hjemme
12. Støtte
13. Oppsummerende punkter
Henvisninger.

"Forord: I de siste 20 årene har det skjedd en økning i forskningen omkring og behandlingen av prokrastinering, som er tendensen til stadig å utsette og nøle med ting. Min egen interesse begynte da jeg underviste ved University of Kansas. Jeg ledet et forberedende kurs i utviklingspsykologi, og vi brukte et opplegg der studentene selv fikk bestemme farten. De leste i sitt eget tempo og gikk opp til eksamen når de var klare. De skulle arbeide med stoffet helt til de mestret det. Det har vist seg at dette systemet med selv å bestemme farten, har vært en effektiv undervisningsmetode, og studentene liker det. Problemene dukket opp på slutten av hvert semester da studentene forsøkte å få unna mesteparten av kursarbeidet de siste tre ukene. Det var en nedslående opplevelse for både studentene og fakultetet. Mine kolleger og jeg begynte å undersøke prokrastinering blant studentene i klasserommene. Vi var særlig på jakt etter metoder for å motivere studentene og lære dem å planlegge arbeidet. Vi fant fram metoder som på en effektiv måte gjorde studentene mer bevisst på tidsfrister. Vi sørget for at de arbeidet i kollokvier og at de ga hverandre tilbakemeldinger hele semesteret gjennom. Studentene lærte seg også å planlegge og vurdere oppgaver i forhold til andre krav som ble stilt dem utenfor universitetet. Det viste seg at når vi brukte dette systemet, klarte studentene å gjøre seg ferdig med kursarbeidet i god tid før semesterets tidsfrist. Teknikken med å planlegge og overvåke har gyldighet for mange prokrastineringsoppgaver, og vi skal ta dem for oss i denne boken.

Etter at dette arbeidet var avsluttet, fortsatte jeg å være opptatt av å forstå og behandle prokrastinering. I flere år underviste jeg voksne som strevde for å overvinne disse problemene. Deltakerne var svært flinke til å støtte hverandre og kom på en mengde nye ideer for å få ting gjort. Opplegget jeg brukte for å lede disse gruppene, er grunnlaget for disposisjonen i denne boken.

Den fornyede interessen har stort sett dreid seg om problemer knyttet til studenter ved universitetene som ikke klarer å følge med. Et mål for undervisningssystemet er å få fram svært dyktige individer som kan finne tilfredsstillende, produktiv beskjeftigelse. Når motivasjonen svikter og studentene ikke klarer å arbeide effektivt eller fullføre studieplanene sine, settes undervisningssystemet i fare. Å falle gjennom i et studium er ikke bare kostbart på et personlig plan, men betyr også et redusert bidrag til samfunnet.

Prokrastinering kan også ha alvorlige konsekvenser for vår personlige helse og utgiftene til helsestellet. I en undersøkelse fra 1990 som ble gjennomført av Carol Schechter, Corinne Vanchieri og Christine Crofton, nevnes prokrastinering som en hovedgrunn til at kvinner ikke tar mammografi. Forfatterne rapporterer at brystkreft er en viktig årsak til kreftrelaterte dødsfall hos kvinner, og som kan reduseres med opptil 30 prosent, hvis det blir sørget for regelmessig mammografi. Andre studier knytter prokrastinering til medisinske problemer som for eksempel diagnosen og behandlingen av prostatakreft, høyt kolestrolinnhold i blodet og AIDS. De fleste medisinske problemer kan behandles effektivt og enklere hvis de oppdages tidlig. Kostnadene i form av menneskelig lidelse og mer radikale behandlinger kan knyttes til problemer med prokrastinering. Det er opplagt at vi bør være opptatt av prokrastinering og hva den koster oss alle.

Denne boken ble skrevet i håp om å redusere frustrasjonene og tapene som skyldes prokrastinering. Boken er ikke skrevet for å gi et inspirerende blaff som forsvinner kort tid etter lesingen. Den er heller skrevet som en praktisk håndbok for forandring. Den gir en trinnvis metode for å få slutt på prokrastinering. Det er ikke sikkert at forandringene kommer fort, og det skal innsats til. Men som studenter har vist meg i årenes løp og i mange sammenhenger, kan det skje."    

 http://www.svt.ntnu.no/psy/pt/artikler/2007.2.strand.pdf